Emigrasjon er forflytningen av individer ut av en befolkning eller et område. Det er et speilbilde av innvandring. Når folk forlater et land, er de emigranter fra stedet de forlot og innvandrere til stedet de ankommer. Den samme personen kan være begge deler, avhengig av hvilken ende av reisen du ser på. Demografer sporer emigrasjon fordi det påvirker befolkningsstørrelse, arbeidstilbud og aldersstrukturen i et land.

Folk emigrerer av mange grunner. Push-faktorer driver dem bort: krig, forfølgelse, fattigdom, arbeidsledighet, tørke eller mangel på muligheter. Pull-faktorer tiltrekker dem andre steder: jobber, sikkerhet, familiebånd, bedre skoler eller høyere lønninger. Mesteparten av migrasjonen skjer mellom naboland, ikke over havene. I 2020 anslo FN at omtrent 281 millioner mennesker bodde utenfor fødelandet sitt, omtrent 3,6 prosent av verdens befolkning. Pengeoverføringer, pengene emigranter sender hjem, overstiger utenlandshjelpen i mange land.

Vanlige push- og pull-faktorer

• Økonomi: jobber, lønninger, levekostnader.
• Politisk: konflikt, forfølgelse, ustabilitet.
• Miljø: tørke, flom, havnivåstigning.
• Sosialt: familiegjenforening, utdanning.

Emigrasjon kan avlaste lokale arbeidsmarkeder, men det kan også tappe et land for faglærte arbeidere. Effekten avhenger av hvem som drar og om de kommer tilbake.