Et VPN krypterer internettrafikken din og ruter den gjennom en ekstern server. Internettleverandøren din ser krypterte data som går til VPN-et, ikke nettstedene du besøker. Nettstedene ser VPN-ets IP-adresse, ikke din. Denne kombinasjonen skjuler nettlesingen din fra internettleverandøren din og identiteten din fra nettstedene du besøker. VPN-er er vanlige på offentlige Wi-Fi-nettverk, hvor ukryptert trafikk kan fanges opp. De brukes også til å omgå geografiske begrensninger og sensur.

Et VPN er ikke anonymitet. VPN-leverandøren kan se trafikken din med mindre de har en policy om ingen logger, og selv da stoler du på påstanden deres. Et VPN flytter tilliten fra internettleverandøren din til VPN-selskapet. Det er en forbedring hvis VPN-en er anerkjent og internettleverandøren ikke er det. Det er et sidelengs trekk hvis begge er like upålitelige. VPN-er beskytter heller ikke mot skadelig programvare, phishing eller sporingsinformasjonskapsler. De krypterer tunnelen, ikke innholdet. Bedrifts-VPN-er tjener et annet formål. De gir eksterne ansatte tilgang til interne ressurser. Trafikken er kryptert og brukeren er autentisert. Det er ekstern tilgang, ikke personvern. De to brukstilfellene blandes sammen. De er ikke det samme.

VPN-brukstilfeller

• Offentlig Wi-Fi – krypter trafikk på upålitelige nettverk
• Fjernarbeid – få sikker tilgang til bedriftsressurser
• Personvern – skjul nettlesing fra internettleverandøren
• Geo-avblokkering – tilgang til innhold begrenset av region
• Omgåelse av sensur – omgå regjeringsblokker

Et VPN er en tunnel. Hva som går gjennom den og hvem som kontrollerer endene avgjør om det hjelper eller skader.