En stålramme er et skjelett av stålbjelker og søyler som støtter en konstruksjon. Det er det vanligste strukturelle systemet for høyhus, store lagerbygninger og broer. Stålrammen bærer lastene. Veggene, gulvene og taket henger av eller hviler på den. Stål er sterkt, lett og raskt å sette opp. Det kan prefabrikeres i et verksted og monteres på stedet. Stålrammen gjorde skyskraperen mulig. Det er ryggraden i moderne konstruksjon.

Stålrammer finnes i flere typer. En avstivet ramme bruker diagonale avstivere for å motstå sidekrefter. En momentramme bruker stive forbindelser for å motstå bøying. En rørramme bruker en omkrets av tett plasserte søyler og bjelker. En fagverksramme bruker triangulerte elementer for å spenne over store avstander. Hver type har sin egen oppførsel og sin egen design. Valget avhenger av høyden, lasten og den seismiske sonen. Forbindelsene er kritiske. En boltet forbindelse er vanlig. En sveiset forbindelse er sterkere, men tregere. Forbindelsen må overføre lasten fra bjelken til søylen. Den må være designet av en ingeniør.

Stålrammer har fordeler. De er sterke, duktile og resirkulerbare. De kan reises raskt. De kan strekke seg over lange avstander. De kan modifiseres og forsterkes. De har også ulemper. Stål mister styrke ved høye temperaturer, så det må brannsikres. Stål kan korrodere, så det må males eller galvaniseres. Stål kan bøye seg under kompresjon, så det må avstives. Stålrammen er et system. Den må designes, produseres og reises med presisjon. Den er bygningens skjelett. Den holder alt oppe.