Et vidvinkelbilde viser et bredt bilde av scenen og omgivelsene. Motivet er synlig, men lite i bildet, overskygget av omgivelsene. Bildet etablerer hvor handlingen finner sted og hvordan motivet forholder seg til rommet. Det er ofte det første bildet av en scene, noe som gir publikum en følelse av geografi før de beveger seg nærmere. Vidvinkelbildet er ikke bare en teknisk nødvendighet. Det er en måte å se på.

Vidvinkelbilder finnes i flere størrelser. Et fullformatbilde rammer inn motivet fra topp til tå og fyller hele bildet. Et langformatbilde plasserer motivet på avstand, med omgivelsene dominerende. Et ekstremt langformatbilde gjør motivet lite, nesten fortapt i landskapet. Hver variasjon har en ulik effekt. Fullformatbildet viser kroppen. Langformatbildet viser konteksten. Det ekstreme langformatbildet viser individets ubetydelighet i forhold til verdens enorme størrelse.

Vidvinkelopptak brukes til mange formål. De etablerer sted. De viser skala. De skaper isolasjon. En karakter alene i en ørken føles liten. En karakter i en folkefull gate føler seg anonym. En karakter på en fjelltopp føler seg triumferende. Vidvinkelopptaket kan være vakkert eller dystert, avhengig av komposisjonen og lyset. Det er et av de kraftigste verktøyene i kino. Det gir publikum rom til å puste og tenke.