To bilder av samme motiv, atskilt med et lite tidsgap. Motivet ser ut til å hoppe fremover. Det er et hoppklipp, en redigeringsteknikk som skaper et desorienterende brudd i kontinuiteten. Det bryter med standardreglene for redigering, som tar sikte på jevn, kontinuerlig bevegelse. Hoppklippet er brått. Det trekker oppmerksomhet mot redigeringen. Det kan være støtende, eller det kan være energigivende.

Jump cuts ble utviklet av Jean-Luc Godard i Breathless, hvor han brukte dem til å komprimere tid og skape en følelse av rastløshet. Teknikken ble i utgangspunktet sett på som en feil. Den ble et kjennetegn på den franske nouvelle bølgen og et verktøy for moderne filmskapere. Den brukes i musikkvideoer, reklamer og vlogger. Den brukes til å vise tidens gang uten overgang. Den brukes til å skape en følelse av fragmentering eller uro. Den brukes til å bryte den fjerde veggen og minne publikum på at de ser på en film.

Hoppeklipp kan være subtile eller aggressive. Et lite hoppklipp, der motivet beveger seg litt, kan være nesten usynlig. Et stort hoppklipp, der motivet beveger seg over bildet, er umulig å overse. Effekten avhenger av mellomrommet og innholdet. Et hoppklipp i en samtale kan vise en karakters skiftende følelser. Et hoppklipp i et landskap kan vise årstidenes gang. Teknikken er allsidig. Det er ikke bare en feil. Det er et valg.