Kinematografi er kunsten og teknikken for å fotografere spillefilmer. Det omfatter alt som inngår i å fange bildet: kameraet, linsen, belysningen, komposisjonen, bevegelsen og fargen. Det er filmens visuelle språk. En filmfotograf registrerer ikke bare det som er foran kameraet. De former hvordan publikum ser det.

Håndverket har utviklet seg med teknologien. Stumfilmer var avhengige av naturlig lys og enkle oppsett. Studioæraen brukte forseggjort belysning og store filmteam. Den franske nouvelle bølgen brakte håndholdte kameraer og naturlig lys. Digitalkameraer har gjort det mulig å filme i svakt lys og se bildet umiddelbart. Hver æra har sitt eget utseende og sine egne muligheter.

Filmfotografering handler ikke bare om skjønnhet. Det handler om historiefortelling. Et nærbilde skaper intimitet. Et vidvinkelbilde skaper isolasjon. En lav vinkel gjør en karakter mektig. En høy vinkel gjør dem sårbare. En langsom dukke skaper spenning. Et håndholdt kamera skaper kaos. Valgene er ikke dekorative. De er narrative. Den beste filmfotograferingen tjener historien, ikke filmen.