Et plasmid er et lite sirkulært DNA-molekyl som replikerer uavhengig av bakteriekromosomet. Bakterier bruker plasmider for å dele gener, inkludert antibiotikaresistensgener. Forskere bruker dem som vektorer for å frakte gener inn i vertsceller. Plasmidet er et av de viktigste verktøyene innen genteknologi.

Et typisk laboratorieplasmid har flere egenskaper. En replikasjonsorigin lar det replikere i verten. En selekterbar markør, vanligvis et antibiotikaresistensgen, lar celler som tok opp plasmidet identifiseres. Et multippelt kloningssted gir et sted å sette inn genet av interesse. En promotor driver uttrykk av det innsatte genet. Noen plasmider har også tagger for proteinrensing eller reportere for visualisering.

Plasmider brukes i kloning, proteinuttrykk, genterapi og CRISPR. De kan utformes for å uttrykke et gen i bakterier, gjær, pattedyrceller eller planter. De kan bære flere gener. De kan konstrueres med induserbare promotorer som slår uttrykk av eller på. Allsidigheten er grunnen til at plasmider finnes i nesten alle molekylærbiologilaboratorier.

Plasmider brukes også i naturen. De sprer antibiotikaresistens mellom bakterier, noe som er et stort folkehelseproblem. Den samme mekanismen som gjør dem nyttige i laboratoriet, gjør dem farlige i klinikken.