Formuesforvaltning går utover å bare velge aksjer. Den ser på hele en klients økonomiske liv: investeringer, skatt, eiendomsplanlegging, forsikring, pensjon og filantropi. Målet er ikke bare å få penger til å vokse, men å organisere dem rundt det klienten faktisk ønsker. En god formuesforvalter spør om familie, forretningsinteresser og veldedige mål før vedkommende anbefaler et enkelt fond.

Tjenesten er nivåoppdelt etter formuesnivå. Massemarkedskunder kan få en robo-rådgiver og et telefonnummer. Velstående kunder får en dedikert rådgiver og en finansiell plan. Kunder med høy og ultrahøy nettoformue får et team: en rådgiver, en skattespesialist, en eiendomsadvokat, en investeringsstrateg. Gebyrene gjenspeiler forskjellen. En robo-rådgiver kan ta 0,25 prosent. En privatbank kan ta 1 prosent eller mer.

Bransjen konsoliderer seg. Uavhengige registrerte investeringsrådgivere har tatt markedsandeler fra meglerhus fordi de er juridisk forpliktet til å opptre som forvaltere. Det betyr å sette kundens interesser først, avsløre konflikter og unngå provisjoner som skaper insentiver til å selge uegnede produkter. Forvalterstandarden er ikke universell, men den sprer seg.

Formuesforvaltning er ingen garanti. Markeder faller, skatter endres, og familier er uenige. Verdien av en god forvalter er ikke å slå indeksen hvert år. Det er å holde planen på rett spor når følelser presser kunder til å selge på bunnen eller jage en het sektor.