En injeksjon leverer legemidlet direkte inn i kroppen, utenom fordøyelsessystemet. Det gjør det raskt, forutsigbart og nyttig for legemidler som ville blitt ødelagt av magesyre eller absorbert dårlig. Det finnes flere veier. Intravenøs injeksjon går inn i en vene og virker i løpet av sekunder. Intramuskulær injeksjon går inn i en muskel, som deltamuskelen eller låret, og absorberes i løpet av minutter til timer. Subkutan injeksjon går inn i fettlaget under huden og absorberes saktere. Intradermal injeksjon går inn i det øverste hudlaget, brukt til noen vaksiner og allergitester.

Hver rute har sitt eget utstyr og teknikk. IV-injeksjoner bruker en nål eller et kateter plassert i en vene. IM-injeksjoner bruker en lengre nål for å nå muskler. Subkutane injeksjoner bruker en kort, tynn nål. Volumet som kan injiseres varierer: IV kan håndtere store volumer, mens subkutan injeksjon er begrenset til noen få milliliter. Steril teknikk er viktig. Nålestikkskader og infeksjoner kan forebygges med riktige forholdsregler.

Vanlige hensyn:

• Administrasjonsvei.
• Onset.
• Volum.
• Rotasjon av sted.

Pasienter med diabetes, revmatoid artritt og andre kroniske tilstander injiserer ofte selv hjemme. Opplæring og riktig avhending av skarpe gjenstander er viktig.