Når overflødige næringsstoffer kommer inn i et vannforekomst, kan plante- og algeveksten akselerere utover naturlige nivåer. Denne næringsberikelsen kalles eutrofiering. I havet er den mest uttalt i kystsoner som mottar avrenning fra landbruket, kloakk og atmosfærisk nitrogenavsetning.

Det umiddelbare resultatet er ofte tettere planteplanktonoppblomstringer. Når det ekstra organiske materialet synker og brytes ned, forbrukes oksygen, noe som noen ganger forårsaker hypoksi eller anoksi. Endringer i artssammensetning, tap av sjøgress gjennom skyggelegging og hyppigere skadelige algeoppblomstringer er ytterligere konsekvenser. De økologiske og økonomiske kostnadene inkluderer fiskedød, lukkede skalldyrbanker og forringede rekreasjonsvann.

Å kontrollere eutrofiering krever redusert næringstilførsel ved kildene – gjennom gjødselhåndtering, avløpsrensing og beskyttelse av våtmarker som fanger opp næringsstoffer. Gjenoppretting kan ta år til tiår etter at belastningen er redusert, fordi sedimenter fortsetter å frigjøre lagrede næringsstoffer. Overvåkingsprogrammer sporer klorofyll, oksygen og næringskonsentrasjoner for å vurdere status og trender.

En en gang klar kystbukt kan bli kronisk grumsete og oksygenbelastet under vedvarende eutrofiering.