Dybde er den vertikale avstanden fra havoverflaten og ned til et gitt punkt, oftest havbunnen. Det er en grunnleggende koordinat i oseanografi, som kontrollerer trykk, lysinntrengning, temperatur og hvilke typer liv som kan eksistere.

Gjennomsnittlig havdybde er omtrent 3700 meter; de dypeste grøftene overstiger 10 000 meter. Dybden måles med ekkolodd som tar tiden på turen frem og tilbake til en akustisk puls, med trykksensorer på instrumenter, eller med satellitt-altimetri som utleder havbunnstopografi fra overflatehøyde. Nøyaktig dybdeinformasjon er nødvendig for navigasjon, kabelføring, habitatklassifisering og tolkning av hver vannsøyleprofil.

Fordi trykket øker med omtrent én atmosfære hver tiende meter, definerer dybden også de fysiologiske grensene for dykkere og de tekniske kravene til undervannsfartøy og sensorer. Mange biologiske og kjemiske prosesser er organisert av dybdesoner – euphotiske, mesopelagiske, batypelagiske – hver med karakteristiske forhold.

• Vertikal avstand fra overflaten til et punkt i havet
• Kontrollerer trykk, lys og habitat
• Målt med sonar, trykk eller satellittmetoder
• Gjennomsnittlig havdybde omtrent 3700 m