Elektriske strømmer i nevroner genererer ørsmå magnetfelt som passerer gjennom hodeskallen i hovedsak uforvrengt. Magnetoencefalografi, eller MEG, registrerer disse feltene med følsomme superledende detektorer plassert rundt hodet, og gir et direkte mål på nevral aktivitet med millisekundpresisjon.

Fordi magnetfelt blir mindre utsmurt av skallen enn elektriske potensialer, tilbyr MEG bedre romlig lokalisering enn EEG for mange kilder, spesielt de som er tangentielle til hodebunnen. Metoden er stillegående og involverer ikke stråling eller sterke magnetfelt som ville forstyrre annet utstyr, noe som gjør den egnet for studier av utvikling og av pasienter med implantater.

MEG brukes til å kartlegge sensoriske og språklige områder før kirurgi, for å studere timingen av kognitive prosesser og for å undersøke oscillerende dynamikk i helse og sykdom. Ved å kombinere MEG med strukturell MR kan de målte feltene projiseres på individets kortikale overflate. De viktigste praktiske begrensningene er kostnader og behovet for et magnetisk skjermet rom.

• Registrerer magnetfelt fra nevrale strømmer
• Høy tidsoppløsning
• God lokalisering for tangentielle kilder
• Brukes i klinisk kartlegging og kognitiv forskning