Elektroder plassert i hodebunnen kan oppdage den summerte elektriske aktiviteten til store populasjoner av nevroner. Den resulterende registreringen er elektroencefalogrammet, eller EEG. Rytmiske mønstre i EEG endres med oppvåkning, oppmerksomhet, søvnstadium og visse patologiske tilstander.

Fordi metoden er ikke-invasiv og har en tidsmessig oppløsning på millisekunder, er den mye brukt til å studere sensorisk prosessering, kognitive operasjoner og søvndynamikken. Klinisk er EEG viktig for å diagnostisere epilepsi, overvåke anestesidybde og evaluere bevissthetsforstyrrelser.

Ulike frekvensbånd – delta, theta, alfa, beta, gamma – har blitt assosiert med distinkte funksjonelle tilstander, selv om sammenhengene er komplekse. Kildelokaliseringsteknikker forsøker å utlede plasseringen av generatorer fra skalpfordelingen, med varierende suksess. Kombinert med atferdsoppgaver eller andre avbildningsmodaliteter er EEG fortsatt en hjørnestein i både grunnleggende og klinisk nevrovitenskap.

• Registrerer summert elektrisk aktivitet fra hodebunnen
• Høy tidsoppløsning
• Brukes i søvn-, kognisjons- og epilepsistudier
• Ikke-invasiv og relativt billig