En CT-skanning, eller computertomografi, bruker en serie røntgenbilder tatt fra forskjellige vinkler for å lage tverrsnittsbilder av hjernen eller kroppen. En datamaskin setter sammen bildene i detaljerte skiver som avslører strukturen i langt større detalj enn et enkelt røntgenbilde.

Innen psykologi og nevrologi brukes teknikken til å oppdage svulster, blødninger, hjerneslagskader og strukturelle abnormiteter. Den er relativt rask og allment tilgjengelig, noe som gjør den til et førstelinjeverktøy i nødsituasjoner. Pasienten ligger stille på et bord som glir inn i en smultringformet skanner; røntgenrøret roterer rundt hodet og samler inn data som rekonstrueres til bilder.

CT gir utmerket romlig oppløsning av bein og akutt blod, men er mindre følsom enn MR for bløtvevsforskjeller og involverer ioniserende stråling. Derfor brukes den med omhu, spesielt hos barn og ved gjentatte undersøkelser. Kontrastmidler kan injiseres for å fremheve blodårer eller visse lesjoner.

Når en kliniker trenger en rask titt på hjernestrukturen etter traumer eller plutselige symptomer, er CT-skanning fortsatt en arbeidshest i moderne medisin.