Dråper som faller fra et huletak spruter ned på gulvet og avsetter mineraler der. En stalagmitt er den oppovervoksende haugen som oppstår. I likhet med stalaktitter er de fleste kalsitt, selv om andre mineraler forekommer i noen huler.

Stalagmitter har en tendens til å være bredere og mer avrundede enn de slanke stalaktittene over dem. Når en stalaktitt og en stalagmitt møtes, danner de en søyle. Veksten er periodisk og avhenger av tilførselen av dryppvann og graden av overmetning.

Fordi stalagmitter vokser fra gulvet og er mindre lett å forstyrre, er de foretrukket for paleoklimastudier. Lag i dem kan dateres med uranseriemetoder og analyseres for isotopiske og kjemiske indikatorer på temperatur og nedbør. En enkelt godt datert stalagmitt kan gi en kontinuerlig klimaregistrering som strekker seg over titusenvis av år.

• Mineralformasjon som stiger opp fra et hulegulv
• Vokser oppover fra dryppende vann
• Ofte sammen med overliggende stalaktitter
• Verdifullt arkiv over tidligere klima