Fargeteori er et sett med prinsipper som beskriver hvordan farger samhandler og hvordan de påvirker persepsjonen. Den dekker fargehjulet, harmoniskjemaer, kontrast og de psykologiske assosiasjonene folk gir til forskjellige fargetoner. Kunstnere og designere har studert disse ideene i århundrer. Isaac Newton kartla det synlige spekteret på et hjul på 1600-tallet. Senere teoretikere la til konsepter som komplementærfarger, varme og kalde toner og samtidig kontrast.

Designere bruker fargeteori for å bygge paletter som føles sammenhengende. Komplementærfarger sitter overfor hverandre på hjulet og skaper høy kontrast. Analoge farger sitter ved siden av hverandre og skaper harmoni. Triadiske fargevalg bruker tre jevnt fordelte farger for en livlig balanse. Utover hjulet er kontekst viktig. Den samme rødfargen kan føles aggressiv på én bakgrunn og varm på en annen. Kultur former også mening. Hvitt signaliserer renhet i et vestlig bryllup og sorg i en kinesisk begravelse.

Kjerneordninger

• Komplementær: motsatte farger, høy kontrast.
• Analog: tilstøtende farger, harmoniske.
• Triadisk: tre jevnt fordelte farger.
• Monokromatisk: én fargetone i mange verdier.

Fargeteori er en veiledning, ikke en regelbok. De beste palettene bryter ofte reglene med vilje, og designeren vet nøyaktig hvorfor.