CMYK er en subtraktiv fargemodell som brukes i trykking. Bokstavene står for cyan, magenta, gul og key, som er svart. Utskrift starter med hvitt papir. Hvert blekklag trekker fra lys. Cyan absorberer rødt. Magenta absorberer grønt. Gult absorberer blått. Sammen absorberer de mesteparten av spekteret og produserer mørke farger. Svart legges til separat fordi blanding av cyan, magenta og gult gir en gjørmete brunfarge, ikke en ekte svartfarge. K-laget sparer også blekk og forbedrer tekstskarpheten.

CMYK er det motsatte av RGB, som er additivt. Skjermer sender ut lys. Utskrift reflekterer det. En farge som ser levende ut på skjermen, kan se matt ut på trykk fordi fargeskalaen er forskjellig. RGB kan vise farger som CMYK ikke kan reprodusere. Neongrønt og livlige oransje er vanlige ofre. Designere som konverterer en fil fra RGB til CMYK ser ofte at fargene forskyves. Forskyvningen er uunngåelig. Den beste fremgangsmåten er å designe i CMYK fra starten av hvis det endelige resultatet er trykk. Hvis ikke, forvent å justere. Skrivere bruker også spotfarger for eksakte samsvar. Pantone er standardsystemet. Et merke kan spesifisere Pantone 185 C for sin røde farge. Skriveren blander nøyaktig det blekket i stedet for å tilnærme det med CMYK. Spotfarger koster mer, men sikrer konsistens. For de fleste utskriftsjobber er CMYK tilstrekkelig. For merkevarekritiske farger er spotfarger verdt prisen.

CMYK-fakta

• Subtraktiv — blekk absorberer lys
• Fire plater – cyan, magenta, gul, svart
• Mindre fargespekter – færre farger enn RGB
• Svart lagt til – for dybde og tekstklarhet
• Spotfarger – nøyaktige samsvar med merkefarger

CMYK er trykkpressenes språk. Det du ser på skjermen er ikke det du får på papiret.