En verktøytoken gir tilgang til en tjeneste eller et produkt på en plattform. Det er ikke en investering. Det er en nøkkel. Filecoin-tokens betaler for lagring. Basic Attention Token belønner oppmerksomhet til annonser. Chainlink-tokens betaler nodeoperatører for datafeeder. Tokenen har en jobb. Uten den fungerer ikke tjenesten. Det er teorien. I praksis er mange verktøytokener spekulative eiendeler som folk kjøper i håp om at prisen går opp. Nytten er tynn. Spekulasjonen er tykk.

SEC har gransket nytteverditokener nøye. Hvis en token selges til investorer med løfte om fortjeneste fra et teams innsats, er det sannsynligvis et verdipapir, uavhengig av hva prosjektet kaller det. Howey-testen ser på substans, ikke etiketter. Prosjekter strukturerer nå tokensalg nøye. De selger først til akkrediterte investorer, låser teamtokener og utsetter offentlig handel. Målet er å unngå verdipapirlover samtidig som de skaffer penger. Noen lykkes. Noen blir saksøkt. Grensen mellom nytteverdi og sikkerhet er ikke alltid klar, og domstolene definerer den fortsatt.

Eksempler på verktøytokener

• Filecoin – betaler for desentralisert lagring
• Grunnleggende oppmerksomhetstoken – belønner brukere for å se annonser
• Chainlink – betaler nodeoperatører for data
• Render – betaler for GPU-renderingskraft

En nyttetoken trenger et fungerende produkt for å ha reell nytteverdi. Uten det er det bare en token.