Genkloning lager kopier av et spesifikt gen. Det er ikke det samme som å klone en organisme. Det er en molekylærbiologisk teknikk som brukes til å isolere et gen, sette det inn i en vektor og formere det i en vertscelle. Resultatet er mange identiske kopier av genet, som kan studeres, sekvenseres eller brukes til å produsere et protein.

Prosessen har flere trinn. Genet amplifiseres ved PCR eller kuttes fra et større DNA-molekyl med restriksjonsenzymer. Det settes inn i en vektor, vanligvis et plasmid, ved hjelp av ligase. Vektoren introduseres i en vertscelle, ofte E. coli, ved transformasjon. Vertscellen multipliserer seg, og plasmidet replikerer med den. Celler som inneholder plasmidet selekteres, vanligvis med en antibiotikaresistensmarkør. Genet isoleres deretter fra vertscellene.

Genkloning brukes til å produsere insulin, veksthormon og andre terapeutiske proteiner. Det brukes til å studere genfunksjon ved å uttrykke genet i en modellorganisme. Det brukes til å lage genmodifiserte avlinger og dyr. Det er en grunnleggende teknikk innen bioteknologi.

Teknikken er ikke uten utfordringer. Noen gener er vanskelige å klone fordi de er giftige for verten eller ustabile. Andre krever spesielle vektorer eller vertsstammer. Men for de fleste gener er kloning rutine. Det er det første trinnet i mange eksperimenter.