To ganger i året når solen sitt høyeste eller laveste punkt på himmelen. Disse øyeblikkene kalles solverv. Ordet kommer fra det latinske *solstitium*, som betyr at solen står stille. Rundt 21. juni er solen på sitt nordligste punkt, og markerer sommersolverv på den nordlige halvkule og vintersolverv på den sørlige. Rundt 21. desember skjer det motsatte.

Solverv oppstår fordi jordaksen er vippet med omtrent 23,5 grader. Når jorden går i bane rundt solen, peker vippingen forskjellige halvkuler mot eller bort fra solen på forskjellige tider av året. Ved solverv er vippingen på sitt maksimale. Halvkulen som er vippet mot solen får mest direkte sollys og den lengste dagen. Den andre halvkulen får minst.

Solvervene har blitt feiret i årtusener. Stonehenge faller sammen med soloppgangen ved sommersolverv. Inkaene bygde templer for å spore vintersolverv. Mange kulturer markerer dagen med festivaler, bål og ritualer. Den astronomiske hendelsen er den samme, men betydningen varierer.

Solverv er ikke årets varmeste dag, selv ikke på halvkulen som heller mot solen. Havene og atmosfæren bruker tid på å varmes opp, så de varmeste dagene kommer vanligvis en måned eller to senere. Forsinkelsen er grunnen til at årstidene føles forsinket.