En akvedukt er en kanal, et rør eller en brolignende struktur bygget for å transportere vann over lange avstander, vanligvis fra en kilde til en bosetning eller et jordbruksområde. Ordet stammer fra latin aquaeductus, fra aqua ('vann') og ducere ('å lede'). Gamle romerske akvedukter, bygget fra det 4. århundre f.Kr. og utover, er de mest kjente eksemplene; elleve akvedukter forsynte Roma på sitt høydepunkt, og leverte omtrent én million kubikkmeter per dag gjennom gravitasjonsmatede kanaler foret med vanntett sement. Mange seksjoner gikk under jorden, mens overjordiske arkader som Pont du Gard i Frankrike og akvedukten i Segovia i Spania fortsatt er ikoniske. Lignende systemer eksisterte i det gamle Egypt, Assyria, Hellas, India og Kina. Innen landbruket vannet akvedukter historisk sett åkre og forsynte husdyr; moderne ekvivalenter inkluderer betongkanaler, rørledninger og store vannoverføringsprosjekter som Californias akveduktsystem. Moderne akvedukter står overfor utfordringer med lekkasje, fordampning og økologisk påvirkning på kildeelver, noe som fører til innovasjoner som overbygde kanaler og dryppdistribusjonsnettverk.