En ultralydsensor måler avstand med lyd. Den sender ut en høyfrekvent puls, venter på ekkoet og beregner tur-retur-tiden. Del på lydhastigheten og del på to, så har du avstanden. Ultralydsensorer fungerer i luft, vann og noen faste stoffer. De er billige, robuste og upåvirket av lys.

Teknologien ligner på sonar. En transduser genererer pulsen og mottar ekkoet. Frekvensen er over menneskelig hørsel, vanligvis 40 kHz. Sensoren sender ut et signal proporsjonalt med avstanden. Noen sensorer har separate sende- og mottakstransdusere. Andre bruker en enkelt transduser som bytter mellom moduser.

Ultralydsensorens egenskaper

• Rekkevidde: fra noen få centimeter til flere meter.
• Strålebredde: bred, noe som begrenser vinkeloppløsningen.
• Oppdateringshastighet: saktere enn infrarød eller lidar.
• Påvirkes av temperatur, fuktighet og vind.
• Dårlig til å oppdage myke, vinklede eller små objekter.

Ultralydsensorer er vanlige på mobile roboter for hindringsdeteksjon. De er rimelige og pålitelige i innendørsmiljøer. En robotstøvsuger bruker ultralydsensorer for å unngå trapper og vegger. En bil bruker dem til parkeringshjelp. Den brede strålen er både en fordel og en ulempe. Den oppdager hindringer over et bredt område, men den kan ikke si nøyaktig hvor hindringen er. Det gjør den bra for sikkerhetsstopp, men dårlig for kartlegging. Ultralydsensorer er ofte paret med infrarød eller lidar. Den infrarøde sensoren gir en smal stråle for presis deteksjon. Ultralydsensoren gir en bred stråle for sikkerhet. Sammen dekker de mer terreng enn hver for seg.