Sjøvannstetthet er massen i en volumenhet og styres primært av temperatur og saltinnhold, med en mindre effekt fra trykk. Kaldt, salt vann er tettere enn varmt, ferskvann. Selv små tetthetsforskjeller, i størrelsesorden tideler av et kilogram per kubikkmeter, er nok til å drive havets storskala sirkulasjon.

Oseanografer beregner tetthet fra presise målinger av temperatur, saltinnhold og trykk ved hjelp av internasjonalt aksepterte tilstandsligninger. Tetthetsflater, snarere enn dybdeflater, er det naturlige rammeverket for å forstå hvordan vannmasser beveger seg og blandes. Vertikal tetthetsstratifisering bestemmer hvor lett vannsøylen kan blandes av vind eller indre bølger.

I polare områder øker avkjøling og isdannelse tettheten inntil vannet synker. I subtropene øker fordampning saltinnholdet og tettheten ved overflaten. Disse regionale tetthetsmodifikasjonene driver til syvende og sist den globale termohaline sirkulasjonen. Nøyaktig tetthetsbestemmelse er derfor sentralt for både observasjons- og modelleringsstudier av havet.

En forskjell på bare én del av tusen i tetthet kan skille forskjellige vannmasser som forblir forskjellige i flere tiår.