Koding er prosessen med å konvertere innkommende informasjon til en form som minnesystemet kan lagre. Uten koding er det ingenting å hente senere.

Informasjon kan kodes på flere måter. Visuell koding fanger opp bilder; akustisk koding fanger opp lyd; semantisk koding fanger opp mening. Dypere, mer forseggjort koding – å koble nytt materiale til eksisterende kunnskap, danne mentale bilder eller generere eksempler – produserer mer varige spor enn overfladisk prosessering av overflatefunksjoner. Oppmerksomhet er portvokteren: ubetjent informasjon er sjelden kodet med nok styrke til å overleve.

Koding er ikke en enkeltstående hendelse. Innledende registrering etterfølges av konsolidering, der sporet stabiliseres og integreres med eksisterende nettverk, ofte under søvn. Interferens, stress og delt oppmerksomhet kan svekke koding selv når personen har til hensikt å lære. Teknikker som spaced practice, retrieval practice og elaborative interrogation forbedrer kvaliteten på kodingen og dermed senere gjenkalling.

Minnefeil er ofte kodefeil. Informasjonen var aldri skikkelig skrevet i utgangspunktet.