Landformer har opprinnelse som kan leses ut fra formen og materialene deres. Geomorfologi er studiet av jordens overflateegenskaper og prosessene som skaper og modifiserer dem. Den bygger bro mellom geologi, klimatologi og hydrologi.

Fluviale, isbre-, kyst-, eoliske og tektoniske prosesser produserer hver især særegne sammensetninger av landformer. Kvantitativ geomorfologi måler erosjonsrater, sedimenttransport og heving. Fjernmåling og digitale høydemodeller har utvidet muligheten til å analysere landskap i flere skalaer.

Anvendt geomorfologi informerer om risikovurdering, elveforvaltning og landskapsrestaurering. Historisk geomorfologi rekonstruerer hvordan dagens landskap utviklet seg. Ved å knytte form til prosess forklarer fagfeltet hvorfor overflaten ser ut som den gjør og hvordan den sannsynligvis vil endre seg.

• Studie av landformer og overflateprosesser
• Undersøker fluviale, isbre-, kyst- og andre systemer
• Kombinerer feltobservasjon med kvantitativ analyse
• Anvendt på farer og miljøhåndtering