Bevaring betyr å holde naturområder uberørt. Det setter land til side og lar det være i fred. Ingen hogst, ingen gruvedrift, ingen veier. Målet er å opprettholde økosystemer i sin opprinnelige tilstand. Villmarksområder og strenge naturreservater følger denne tilnærmingen.

Bevaring er forskjellig fra naturvern. Bevaring tillater styrt bruk, som bærekraftig hogst eller regulert fiske. Bevaring forbyr bruk fullstendig. De to tilnærmingene kolliderer ofte. En naturverner kan støtte selektiv tømmerhogst for å finansiere vern. En naturverner ville motsette seg å felle trær. Begge ønsker å beskytte naturen. De er uenige om hvordan.

Bevaring har grenser. Branner, invaderende arter og klimaendringer respekterer ikke grenser. En bevart skog kan fortsatt brenne eller tørke ut. Noen forvaltere griper nå inn for å tynne ut skoger eller fjerne invaderende arter, og argumenterer for at det ikke lenger er nok å bevare skogen uten å gjøre noe med det. Debatten er aktiv på steder som Yellowstone, hvor naturlige branner får lov til å brenne, og i Amazonas, hvor urfolksområder står overfor konstant press. Bevaring er et ideal. Virkeligheten er mer rotete.

Viktige punkter

• Ingen menneskelig bruk
• Villmarksområder
• Strenge naturreservater
• Kontrast med bevaring
• Utfordringer fra klimaendringer