Innvandring er forflytningen av individer til en befolkning eller et område. Det er motstykket til emigrasjon. Når folk flytter fra ett land til et annet, er de emigranter fra stedet de forlot og innvandrere til stedet de ankommer. Innvandring bidrar til en befolkning. Den endrer også dens sammensetning, og bringer med seg nye språk, ferdigheter og kulturelle skikker. Demografer sporer innvandring fordi det påvirker befolkningsstørrelse, arbeidsmarkeder og aldersstrukturen i et land.

Folk immigrerer av mange grunner. Jobber, sikkerhet, familiegjenforening, utdanning og frihet trekker dem til nye steder. Krig, forfølgelse, fattigdom og miljøkatastrofer presser dem bort fra gamle steder. Mesteparten av migrasjonen skjer mellom naboland, ikke over havene. I 2020 anslo FN at omtrent 281 millioner mennesker bodde utenfor fødelandet sitt, omtrent 3,6 prosent av verdens befolkning. Innvandring er ofte kontroversielt. Vertslandene diskuterer hvor mange mennesker de skal ta imot, hvordan de skal integreres og hvilke forpliktelser de har overfor nykommere. Økonomer finner generelt at innvandring øker veksten, selv om fordelene ikke alltid er likt fordelt.

Vanlige kategorier

• Økonomiske migranter: søker arbeid og muligheter.
• Flyktninger: på flukt fra krig eller forfølgelse.
• Familiegjenforening: å gjenforene slektninger som allerede er bosatt.
• Studenter og fagarbeidere: midlertidig eller permanent.

Innvandring er ikke et nytt fenomen. Mennesker har alltid flyttet på seg. Det som har endret seg er omfanget, hastigheten og rollen grenser spiller i å regulere hvem som kan krysse.