Sveising sammenføyer metalldeler ved å varme dem opp til smeltepunkt. Delene smelter sammen, ofte med et fyllmateriale. Resultatet er en permanent skjøt som er like sterk som basismetallet. Sveising brukes i stålkonstruksjon, rørledninger, skip og biler. Det er et faglært yrke. Sveiseren må forstå metallet, prosessen og skjøten. De må kontrollere varmen, hastigheten og vinkelen. En god sveis er jevn, sterk og fri for defekter. En dårlig sveis kan svikte og forårsake død.

Sveising forekommer i flere prosesser. Pinne-sveising, eller skjermet metallbuesveising, er den eldste og mest allsidige. MIG-sveising, eller gassmetallbuesveising, er rask og enkel å lære. TIG-sveising, eller gasswolframbuesveising, er presis og ren, og brukes til tynne materialer og aluminium. Flusskjerne-sveising brukes utendørs og på tykke materialer. Hver prosess har sitt eget utstyr, elektroder og skjermgass. Valget avhenger av metallet, posisjonen og den nødvendige kvaliteten.

Sveising er farlig. Lysbuen produserer intenst ultrafiolett lys som kan brenne øyne og hud. Sveiseren må bruke hjelm med mørkt glass, hansker og skinnjakke. Dampene kan være giftige. Arbeidet må ventileres. Gnistene kan starte brann. Området må ryddes. Sveiseren må være sertifisert for strukturarbeid. Sveisen må inspiseres med visuelle, ultralyd- eller røntgenmetoder. En sveis er en forbindelse. Det er også et ansvar. Sveiseren signerer arbeidet sitt med sveisen. Den må holde.