Blodet holder en pH mellom 7,35 og 7,45. Utenfor dette området slutter enzymer å virke, og cellene dør. Kroppen holder pH-verdien stabil med buffere. En buffer er en løsning som motstår endringer i pH når syrer eller baser tilsettes. Den består vanligvis av en svak syre og dens konjugerte base, eller en svak base og dens konjugerte syre. Paret absorberer tilsatt hydrogen- eller hydroksidioner, noe som forhindrer store svingninger i pH.

Den viktigste bufferen i blodet er karbonsyre-bikarbonatsystemet. Karbondioksid løses opp i vann og danner karbonsyre, som dissosierer til bikarbonat og hydrogenioner. Når syre tilsettes, nøytraliserer bikarbonat det. Når base tilsettes, nøytraliserer karbonsyre det. Lungene og nyrene regulerer komponentene og holder forholdet konstant. Henderson-Hasselbalch-ligningen beskriver forholdet mellom pH, syredissosiasjonskonstanten og konsentrasjonene av syre og base.

Buffere brukes i laboratorier, medisin og industri. De holder enzymer aktive i biokjemiske analyser. De stabiliserer legemidler i intravenøse løsninger. De kontrollerer pH i fermentering og matforedling. De brukes i kosmetikk, rengjøringsprodukter og vannbehandling. En god buffer har en pKa nær ønsket pH og en høy konsentrasjon for å motstå endringer.

Bufferkapasitet er mengden syre eller base en buffer kan absorbere før pH-verdien endres betydelig. Det avhenger av konsentrasjonen av bufferkomponentene og forholdet mellom dem. En buffer fungerer best når pH-verdien er innenfor én enhet av dens pKa.