Ingen enkelt teleskop kan løse opp skyggen til et svart hull. Event Horizon Telescope gjorde det ved å kombinere radioantenner fra hele verden til et virtuelt teleskop på størrelse med jorden. Denne teknikken kalles interferometri. Den kobler flere teleskoper sammen og kombinerer signalene deres for å oppnå oppløsningen til et mye større instrument.

Prinsippet er bølgeinterferens. Når to teleskoper observerer samme kilde, ankommer lysbølgene til litt forskjellige tidspunkter. Kombinasjonen av disse bølgene produserer et interferensmønster som koder for fine detaljer. Avstanden mellom teleskopene bestemmer oppløsningen. Jo større avstanden er, desto finere detaljer.

Interferometri fungerer på tvers av det elektromagnetiske spekteret. Radiointerferometri er den mest modne metoden. Lysmatriser som Very Large Array i New Mexico og ALMA i Chile produserer bilder som er langt skarpere enn noen enkeltstående parabolantenne. Optisk interferometri er vanskeligere fordi lysbølger må kombineres med ekstrem presisjon. Men det har blitt gjort, og det forbedres.

Teknikken er ikke bare for avbildning. Den brukes til å måle diameteren til stjerner, banene til dobbeltstjernesystemer og posisjonene til radiokilder med millibuesekundsnøyaktighet. Interferometri gjør separate teleskoper om til ett gigantisk øye.