Saksofonen er et ett-rørsinstrument laget av messing, oppfunnet av Adolphe Sax på 1840-tallet. Til tross for metallkroppen klassifiseres den med treblåserne på grunn av munnstykket av rør. Familien spenner fra høy sopran til lav baryton og bass.

Den uttrykksfulle, vokallignende tonen gjorde den til en naturlig del av jazzen, hvor den ble et av de viktigste soloinstrumentene. Saksofonen brukes også i militære og konsertorkestre, og av og til i orkesterpartiturer. Ulike størrelser har distinkte karakterer: alt og tenor er de vanligste i jazz og populærmusikk.

Teknikken innebærer å kontrollere rørbladet og embouchuren samtidig som man bruker et komplekst tonesystem. Store saksofonister har utvidet instrumentets uttrykksfulle spekter gjennom tone, artikulasjon og utvidede teknikker. Saksofonens evne til å blande seg eller skjære gjennom et ensemble gjør den allsidig på tvers av sjangre.

Få instrumenter er så tett identifisert med lyden fra det tjuende århundre.