Moderne værmeldinger er basert på numeriske værvarsler. Datamaskiner løser de matematiske ligningene som beskriver atmosfærisk bevegelse, temperatur, fuktighet og trykk, med utgangspunkt i de beste tilgjengelige observasjonene.

Atmosfæren er delt inn i et tredimensjonalt rutenett. Ved hvert rutenettpunkt beregner modellen hvordan variablene vil endre seg over korte tidssteg. Prosessen gjentas fremover i tid for å produsere en prognose. Høyere oppløsning og mer sofistikert fysikk forbedrer nøyaktigheten, men krever større datakraft.

Ensemblesystemer kjører flere litt forskjellige versjoner av modellen for å estimere usikkerhet. Globale modeller dekker hele planeten, regionale modeller fokuserer på mindre områder med finere detaljer. Kontinuerlig dataassimilering holder modellene på linje med de nyeste observasjonene.

• Bruker matematiske modeller på datamaskiner
• Starter fra nåværende observasjoner
• Produserer prognoser timer til uker fremover
• Inkluderer ensemblemetoder for usikkerhet