Når en sky dannes på bakkenivå og reduserer sikten til mindre enn én kilometer, kalles det tåke. Små vanndråper eller iskrystaller svever i luften, sprer lys og skaper et hvitt eller grått slør.

Strålingståke utvikler seg på klare, rolige netter når bakken avkjøles raskt. Adveksjonståke dannes når fuktig luft beveger seg over en kaldere overflate, vanlig langs kyster. Oppoverbakketåke oppstår når luft tvinges til å stige og avkjøles over stigende terreng. Damptåke kan stige fra varmt vann til kald luft.

Tåke kompliserer kjøring, luftfart og skipsfart. Den letter vanligvis når solen varmer opp overflaten eller når vinden øker. Iskald tåke legger rimis på overflater når temperaturen er under frysepunktet. Tett tåke varsler publikum når sikten synker til farlige nivåer.

Den samme fysikken som skaper skyer i været, produserer tåke på overflaten.