Patologi studerer hva som går galt i kroppen. Den ser på celler, vev og væsker for å forstå årsakene til og virkningene av sykdom. En patolog er en lege som undersøker prøver under et mikroskop, utfører laboratorietester og skriver rapporter som veileder behandlingen.

Feltet er delt inn i to hovedgrener. Anatomisk patologi omhandler vev fra biopsier, operasjoner og obduksjoner. Klinisk patologi håndterer blod, urin og andre væsker. Underspesialiteter inkluderer hematopatologi, nevropatologi og rettsmedisinsk patologi, grenen som undersøker uforklarlige dødsfall.

Hva patologer gjør

• Undersøk biopsiprøver for å diagnostisere kreft og andre sykdommer.
• Utfør obduksjoner for å fastslå dødsårsaken.
• Kjøre og tolke laboratorietester.
• Overvåk blodtellinger, koagulasjon og infeksjonsmarkører.
• Tilby molekylær og genetisk testing for målrettede terapier.

De fleste pasienter møter aldri patologen sin, men hver kreftdiagnose, hver blodoverføring og hver organtransplantasjon avhenger av arbeidet deres. Rapporten fra laboratoriet avgjør ofte neste trinn i behandlingen. Patologi er medisin bak kulissene, og det er en av de mest intellektuelt krevende spesialitetene. Et enkelt feillest lysbilde kan endre hele pasientens forløp.