Strafferettslig straff krever en høy grad av sikkerhet. Beviskravet utover rimelig tvil krever at den som undersøker saken må være fast overbevist om tiltaltes skyld før en domfellelse kan oppheves.

Standarden krever ikke absolutt sikkerhet eller eliminering av enhver mulig tvil. Den krever langt mer enn sannsynlighetsovervekten som brukes i de fleste sivile saker. Dommere instruerer juryene om at en rimelig tvil er en som er basert på fornuft og sunn fornuft som følge av bevisene eller mangelen på bevis.

Denne økte byrden beskytter enkeltpersoner mot urettmessig domfellelse og gjenspeiler de sosiale kostnadene ved strafferettslige sanksjoner. Aktorer strukturerer etterforskning og rettssaker for å møte dette; forsvarsadvokater fremhever hull som kan gi jurymedlemmene rimelig tvil. Uttrykket forankrer uskyldspresumsjonen i praktisk faktainnhenting.

• Høyeste vanlige bevisstandard i straffesaker
• Krever en fast overbevisning om skyld
• Høyere enn standarden for sivil overvekt
• Sentralt i juryinstruksjoner i straffesaker