Sans-serif-skrifttyper mangler de små dekorative linjene på slutten av strøkene. Navnet kommer fra det franske ordet sans, som betyr uten. Helvetica, Futura, Arial og Gotham er kjente eksempler. Stilen dukket opp på 1800-tallet, men eksploderte på 1900-tallet, spesielt innen sveitsisk design og modernistiske bevegelser som favoriserte rene, funksjonelle former.

Sans-serif-ansikter leses ofte som moderne, nøytrale eller tilgjengelige. Det gjør dem vanlige i digitale grensesnitt, skilting og bedriftsmerkevarebygging. De holder seg godt i små størrelser på skjermer, der seriffer kan tettes opp med piksler. Men de er ikke iboende bedre enn seriffer. En lang del av brødteksten i et dårlig designet sans-serif kan bli slitsomt. Valget avhenger av kontekst, medium og tone.

Vanlige bruksområder

• Digitale grensesnitt og appdesign.
• Skilt- og veivisningssystemer.
• Bedrifts- og teknologimerkevarebygging.
• Overskrifter og korte tekstblokker.

Sans-serif og serif passer ofte godt sammen. Et vanlig mønster bruker serif for brødtekst og sans-serif for overskrifter, eller omvendt, avhengig av ønsket preg.