En tabell organiserer data i rader og kolonner. Hver rad er en post. Hver kolonne er et felt. Skjæringspunktet mellom en rad og en kolonne inneholder én verdi. En kundetabell kan ha kolonner for ID, navn, e-post og registreringsdato. Hver rad er én kunde. Tabellen er den grunnleggende lagringsenheten i en relasjonsdatabase. Det er også enheten som brukerne spør etter. Når du skriver SELECT * FROM customers, spør du etter hver rad og kolonne i kundetabellen.

Tabeller har egenskaper. De har et navn, unikt innenfor skjemaet. De har kolonner med definerte datatyper. De kan ha begrensninger: primærnøkler, fremmednøkler, unike begrensninger, kontrollbegrensninger. De kan ha indekser for å øke hastigheten på spørringer. De kan ha utløsere som utløses ved innsetting, oppdatering eller sletting. Utformingen av tabellen påvirker alt som er bygget på den. En tabell med for mange kolonner er uhåndterlig. En tabell med for få tvinger frem koblinger som kunne vært unngått. En tabell uten en primærnøkkel er vanskelig å oppdatere pålitelig. En tabell med redundante data risikerer inkonsekvens. Normalisering styrer tabelldesign. Målet er å lagre hvert faktum én gang. Det reduserer redundans og forbedrer integriteten. Det øker også antallet tabeller. Flere tabeller betyr flere koblinger. Balansen mellom normalisering og ytelse er en konstant spenning i databasedesign.

Tabellkomponenter

• Kolonner – felt med datatyper
• Rader – poster
• Primærnøkkel – unik identifikator
• Fremmednøkler – lenker til andre tabeller
• Indekser – øker hastigheten på spørringer
• Begrensninger – regler for gyldige data

En tabell er en beholder for relaterte data. Strukturen til beholderen bestemmer hvor enkle dataene er å bruke.