En SSD-disk lagrer data i flashminne uten bevegelige deler. Den leser og skriver raskere enn en harddisk fordi den ikke har noen roterende tallerken eller bevegelig hode. Tilgangstider måles i mikrosekunder i stedet for millisekunder. En datamaskin med en SSD starter opp på sekunder i stedet for minutter. Programmer åpnes umiddelbart. Filoverføringer er begrenset av nettverket, ikke disken. Ytelsesforskjellen er dramatisk og umiddelbart merkbar.

SSD-er har kompromisser. De koster mer per gigabyte enn harddisker. De har et begrenset antall skrivesykluser. Hver celle kan bare skrives og slettes et visst antall ganger før den slites ut. Kontrollere håndterer dette ved å spre skrivinger på tvers av celler, en teknikk som kalles slitasjeutjevning. Moderne SSD-er varer i årevis under normal bruk. Enterprise-SSD-er varer lenger. Kapasiteten har vokst jevnt og trutt. Disker målt i terabyte er nå vanlige. Formfaktorene har krympet. M.2-disker kobles direkte til hovedkortet og tar nesten ingen plass. NVMe-disker bruker PCIe-bussen i stedet for SATA, noe som øker hastigheten ytterligere. SSD-er har blitt standard for bærbare datamaskiner, stasjonære datamaskiner og servere. Harddisker brukes fortsatt til masselagring der kostnad per gigabyte betyr mer enn hastighet. De to teknologiene eksisterer side om side. De tjener forskjellige behov.

SSD-egenskaper

• Rask — mikrosekund tilgangstider
• Stillegående – ingen bevegelige deler
• Holdbar – motstandsdyktig mot støt og vibrasjoner
• Dyr – høyere kostnad per gigabyte enn harddisk
• Begrenset skriving – celler slites ut over tid

En SSD er rask fordi den ikke har noen bevegelige deler. Den enkleheten er også grunnen til at den koster mer. Du betaler for hastighet.