Konsensus er måten et blokkjedenettverk blir enige om hva som skjedde. Tusenvis av noder har kopier av hovedboken. De må komme til samme konklusjon om hvilke transaksjoner som er gyldige og i hvilken rekkefølge. Uten konsensus ville hver node drive inn i sin egen versjon av historien. Nettverket ville fragmenteres og hovedboken ville bli ubrukelig.

Ulike kjeder når konsensus på forskjellige måter. Bitcoin bruker proof-of-work. Minere bruker strøm for å finne en hash under en målverdi. Den første som lykkes sender blokken. Andre minere verifiserer den og bygger på toppen. Den lengste kjeden, målt ved kumulativt arbeid, representerer nettverkets enighet. Ethereum bruker proof-of-stake. Validatorer låser opp ETH og blir valgt til å foreslå og attestere blokker. Hvis de handler ondsinnet, mister de sin andel. Begge systemene løser det samme problemet: å få uavhengige aktører til å bli enige uten en sentral autoritet.

Krav til konsensus

• Avtale – alle ærlige noder aksepterer den samme blokken
• Avslutning – prosessen fullføres til slutt
• Gyldighet – kun gyldige transaksjoner er inkludert
• Feiltoleranse – systemet overlever noen dårlige aktører

Konsensus er sakte i sin natur. Det tar tid å oppnå enighet på tvers av tusenvis av uavhengige datamaskiner. Det er prisen for å ikke stole på en enkelt part.