Vanntetting gjør en bygningsoverflate motstandsdyktig mot vanninntrengning. Det er barrieren som holder vann ute. Vann er den mest destruktive kraften i konstruksjon. Det råtner treverk, korroderer stål, eroderer mørtel og får mugg til å vokse. Vanntetting er ikke glamorøst. Det er usynlig. Det er også viktig. En bygning uten vanntetting vil svikte. Kjelleren vil lekke. Taket vil dryppe. Veggene vil bli flekkete. Strukturen vil forringes.

Vanntetting finnes i flere former. Under bakkenivå er grunnmurer belagt med membraner eller bentonittleire. Membranen er et ark med gummiert asfalt eller plast. Bentonitten er en leire som sveller når den blir våt. Tak bruker membraner, beslag og tetningsmidler. Bad bruker fliser og vanntett bakplate. Vinduer og dører er avhengige av nøye beslag og tetninger. Terrasser og balkonger bruker belegg og membraner. Hver applikasjon har sitt eget materiale og metode. Valget avhenger av underlaget, eksponeringen og budsjettet.

Vanntetting må være kontinuerlig. En sprekke eller en rift slipper vann gjennom. Detaljene teller. Hjørnene, gjennomføringene og overgangene er de svake punktene. Vanntettingen må installeres av trente arbeidere. Den må inspiseres før den dekkes til. Den må testes. En flomtest på en dusjskål er en vanlig prosedyre. En lekkasjetest på et tak er en annen. Vanntetting er et system. Det er ikke et produkt. Det er en prosess. Det må gjøres riktig. Det må vedlikeholdes. Det må respekteres. Det er bygningens skjold.