Bioingeniørfaget anvender ingeniørprinsipper på biologiske systemer. Det designer enheter, materialer og prosesser som samhandler med levende ting. Kunstige ledd, proteser, dialysemaskiner og vevsstillas kommer alle fra bioingeniørfaget. Fagfeltet ligger i skjæringspunktet mellom maskinteknikk, elektroteknikk, materialvitenskap og biologi.

Arbeidet spenner over mange skalaer. På molekylært nivå designer bioingeniører proteiner og genetiske kretser. På cellenivå dyrker de vev og organer i laboratoriet. På systemnivå bygger de medisinsk utstyr og bildebehandlingsmaskiner. På miljønivå konstruerer de mikrober for å rense opp forurensning. Verktøyene varierer, men tilnærmingen er den samme: definer problemet, modeller systemet, bygg en prototype, test den og iterer.

Bioingeniørfaget har gjort noen bemerkelsesverdige fremskritt. Cochleaimplantater gjenoppretter hørselen. Insulinpumper behandler diabetes. 3D-printede titanimplantater erstatter skadet bein. Organ-på-en-brikke-enheter modellerer menneskelig sykdom uten dyreforsøk. Feltet er ungt, og tempoet øker.

Det reiser også spørsmål. Hvem får tilgang til disse teknologiene? Hvordan regulerer vi enheter som kombinerer levende og ikke-levende komponenter? Hva skjer når et biokonstruert implantat svikter? Konstruksjonen er bare halve utfordringen.