To partikler kan kobles sammen på en måte som trosser klassisk intuisjon. Mål den ene, og du vet umiddelbart noe om den andre, uansett hvor langt fra hverandre de er. Det er kvanteforvikling. Einstein kalte det «skummel handling på avstand», og han var ukomfortabel med det. Men eksperimenter har bekreftet det igjen og igjen. Forviklingspartikler deler en kvantetilstand, og måling av én av dem kollapser tilstanden til begge.

Sammenfiltring tillater ikke kommunikasjon raskere enn lyset. Du kan ikke sende en melding ved å måle én partikkel. Resultatet er tilfeldig, og du må sammenligne notater med den andre observatøren for å se korrelasjonen. Den sammenligningen skjer med lysets hastighet eller saktere. Sammenfiltring er en ressurs for kvantedatamaskinering og kvantekryptografi. I en kvantedatamaskin kan sammenfiltrede qubits utføre beregninger som klassiske bits ikke kan. I kvantekryptografi kan sammenfiltrede partikler oppdage avlytting. Sammenfiltring er skjørt. Enhver interaksjon med omgivelsene bryter den, en prosess som kalles dekoherens. Å holde sammenfiltrede partikler koherente er en av de største utfordringene innen kvanteteknologi.

Fakta om sammenfiltring

• Definisjon.
• Ikke-lokal.
• Ingen signalering.
• Applikasjoner.
• Dekoherens.

Sammenfiltring er ikke det samme som korrelasjon. Klassiske objekter kan korreleres. Sammenfiltring er et kvantefenomen uten klassisk analogi.