Enhver tilstand som primært påvirker hjernen, ryggmargen eller perifere nerver klassifiseres som en nevrologisk lidelse. Kategorien er bred og omfatter akutte hendelser som hjerneslag, progressive sykdommer som Parkinsons og Alzheimers, utviklingstilstander som epilepsi og cerebral parese, og skader som traumatisk hjerneskade.

Symptomene avhenger av patologiens plassering og art, og kan omfatte svakhet, sensorisk tap, anfall, kognitiv nedgang, smerter og bevegelsesforstyrrelser eller autonom funksjon. Diagnosen kombinerer klinisk undersøkelse med bildediagnostikk, elektrofysiologi, laboratorietester og noen ganger genetisk analyse.

Behandlingen kan være symptomatisk, sykdomsmodifiserende, kirurgisk eller rehabiliterende. Fordi nervesystemet har begrenset kapasitet til selvreparasjon, gir mange nevrologiske lidelser varig funksjonshemming. Forskning på mekanismer, biomarkører og nye behandlinger er intens, drevet av den høye personlige og samfunnsmessige byrden av disse tilstandene.

Tidlig gjenkjenning og nøyaktig lokalisering er fortsatt grunnlaget for effektiv nevrologisk behandling.