Magma som når overflaten bygger en vulkan. Begrepet refererer både til utbruddsåpningen der lava, aske og gass bryter ut og til fjellet som er bygd opp av akkumulerte erupsjonsprodukter. Vulkaner forekommer hovedsakelig ved plategrenser og over mantelens varme punkter.

Utbruddsstilen varierer fra milde lavastrømmer til katastrofale eksplosjoner. Magmasammensetning, gassinnhold og rørsystemet styrer oppførselen. Skjoldvulkaner, stratovulkaner og slaggkjegler er vanlige morfologiske typer. Kalderaer dannes når store magmakamre kollapser.

Vulkaner skaper fruktbar jord, geotermiske ressurser og nytt land, men de utgjør også farer i form av lavastrømmer, askefall, pyroklastiske strømmer og tsunamier. Overvåkingsnettverk sporer seismisk aktivitet, deformasjon og gassutslipp for å forutsi utbrudd. Millioner av mennesker bor på flankene av aktive vulkaner, og veier risiko mot fordelene ved landet.

• Ventilasjonsåpning og fjell dannet av utbruddsmateriale
• Forekommer ved plategrenser og hotspots
• Varierer fra overstrømmende til svært eksplosiv
• Både ressurser og fare for nærliggende befolkninger