I sentrum av planeten ligger en metallkule. Jordens kjerne består hovedsakelig av jern og nikkel, og består av en solid indre kjerne omgitt av en flytende ytre kjerne. Trykket er millioner av ganger atmosfærisk, og temperaturene når flere tusen grader.

Den flytende ytre kjernen konvekterer kraftig og genererer jordens magnetfelt gjennom geodynamoprosessen. Seismiske bølger endrer hastighet og retning ved grensen mellom kjerne og mantel, slik at geofysikere kan kartlegge strukturen. Den indre kjernen vokser sakte etter hvert som jorden avkjøles og mer jern størkner.

Uten kjernens magnetfelt ville overflaten vært utsatt for langt mer solvind og kosmisk stråling. Varme som slipper ut fra kjernen bidrar også til å drive mantelkonveksjon. Indirekte bevis fra seismologi, mineralfysikk og magnetfeltet er fortsatt det primære middelet for å studere dette utilgjengelige området.

• Jordens sentrale metalliske område
• Fast indre kjerne og flytende ytre kjerne
• Genererer magnetfeltet
• Studerte hovedsakelig gjennom seismiske bølger