Makroøkonomi studerer hele økonomier. Den ser på aggregater: total produksjon, samlede priser, arbeidsledighet og vekst. Der mikroøkonomi zoomer inn på individuelle markeder, zoomer makroøkonomi ut til det nasjonale og globale bildet.

Feltet ble født på 1930-tallet. Den store depresjonen forvirret klassiske økonomer, som forventet at markedene ville korrigere seg selv. John Maynard Keynes argumenterte for at økonomier kunne sette seg fast og at myndighetene måtte bruke penger for å gjenopplive etterspørselen. Ideene hans formet politikken i flere tiår.

Makroøkonomer debatterer store spørsmål. Hva forårsaker resesjoner? Bør sentralbanker sikte mot inflasjon? Hvor mye gjeld kan en stat bære? Det er ingen enighet. Tankeskoler er uenige om grunnleggende forhold. Likevel stoler politikere på makrodata daglig: BNP-rapporter, inflasjonstall, sysselsettingstall. Tallene påvirker markeder og valg.

Kjernetemaer

• BNP og vekst
• Inflasjon og deflasjon
• Arbeidsledighet
• Penge- og finanspolitikk
• Konjunktursykluser