Fjern de små føttene fra en bokstav, og du får en sans-serif-skrifttype. Ingen dekorative streker i endene av stilkene. Ingen parenteser som forbinder kurver med vertikaler. Bare rene, geometriske former. Helvetica, Futura, Arial og Inter tilhører alle denne familien.

Stilen er yngre enn serif-typografi. Den fikk fotfeste på 1800-tallet for skilting og reklame, der lesbarhet på avstand var viktigere enn tradisjon. Bauhaus-designerne omfavnet den på 1920-tallet som et symbol på modernitet. Deretter gjorde sveitsiske designere den til en global standard på 1950-tallet. Helvetica ble ansiktet utad for selskaper, transportsystemer og offentlige etater.

Når sans-serif fungerer best

• Skjermgrensesnitt og mobilapper
• Skilt- og veivisningssystemer
• Overskrifter som må føles moderne
• Liten tekst der seriffer ville tette seg

På skjermer med lav oppløsning holder sans-serif-skrifter seg bedre enn sine serif-fettere. De fine detaljene i en serif kan bli uskarpe eller forsvinne ved små størrelser. Det er én av grunnene til at de fleste operativsystemer bruker sans-serif til grensesnitttekst. Men sans-serif er ikke automatisk mer lesbar. En sans-serif-skrift med dårlig linjeavstand kan være vanskeligere å lese enn en veldesignet serif. Sjangeren betyr mindre enn utførelsen.