Symmetrisk kryptering bruker den samme nøkkelen til å kryptere og dekryptere. Den er rask og effektiv. AES, den standard symmetriske algoritmen, krypterer gigabyte med data på sekunder. Denne hastigheten gjør den til arbeidshesten innen kryptering. Hver HTTPS-tilkobling, hver kryptert disk, hver VPN-tunnel bruker symmetrisk kryptering for mesteparten av dataene. Utfordringen er nøkkelfordeling. Hvis to parter ønsker å kommunisere sikkert, må de dele den samme nøkkelen. Hvordan deler de den uten at en avlytter lærer den?

Det problemet løses med asymmetrisk kryptering, som håndterer nøkkelutvekslingen. De to systemene bruker offentlig nøkkelkryptografi for å bli enige om en symmetrisk nøkkel, og bytter deretter til symmetrisk kryptering for de faktiske dataene. Denne hybride tilnærmingen sikrer internett. Den symmetriske nøkkelen brukes én gang og kastes, en praksis som kalles forward secrecy (fremover sekretess). Selv om den langsiktige private nøkkelen kompromitteres senere, forblir tidligere økter sikre. Symmetrisk kryptering er ikke uten svakheter. Svake nøkler, gjenbrukte nonce-sekvenser og dårlig utfylling har ødelagt systemer som brukte sterke algoritmer. Implementering er viktigere enn algoritmen. AES-256 er i praksis uknuselig. Et system som lagrer nøkkelen i klartekst ved siden av de krypterte dataene er ikke det.

Vanlige symmetriske algoritmer

• AES — standarden, brukt overalt
• ChaCha20 – strømmekryptering, raskt på mobile enheter
• 3DES — eldre teknologi, fases ut
• Blowfish – eldre, fortsatt brukt i noen applikasjoner

Symmetrisk kryptering er rask, sterk og enkel. Det vanskelige er å få nøkkelen til den andre siden på en trygg måte.