Spionprogrammer samler i hemmelighet informasjon om hva du gjør. De logger tastetrykk, tar skjermbilder, registrerer nettleserloggen og leser meldinger. Noen spionprogrammer sporer plassering. Noen slår på mikrofonen eller kameraet. Dataene går til angriperen, som selger dem, bruker dem til utpressing eller utnytter dem til ytterligere angrep. Spionprogrammer er designet for å være usynlige. Du skal ikke vite at de er der.

Kommersiell spionvare er et økende problem. Pegasus, bygget av NSO Group, infiserer telefoner uten brukerinteraksjon. Den retter seg mot journalister, aktivister og politikere. Myndigheter kjøper den for å overvåke kritikerne sine. Spionvareprogrammet kan lese krypterte meldinger, spore posisjon og få tilgang til kamera og mikrofon. Apple og Google har oppdatert noen av sårbarhetene Pegasus brukte, men katt-og-mus-leken fortsetter. Forbrukerspionvare er mer hverdagslig. Stalkerware-apper lar noen overvåke en partners telefon. Adware sporer nettlesing for å vise målrettede annonser. Keyloggers fanger opp legitimasjon. Deteksjon er vanskelig. Spionvare gjemmer seg i prosesser som ser legitime ut. Den kan bruke rootkit-teknikker for å unngå fjerning. På mobile enheter krever den ofte ingen brukerhandling for å installere. Forsvaret er begrenset. Hold enhetene oppdatert. Se etter uvanlig batteriforbruk eller databruk. Bruk mobile sikkerhetsverktøy der det er tilgjengelig. Det beste forsvaret er å ikke være et mål, noe som ikke er et valg folk flest kan ta.

Spionprogramfunksjoner

• Tastetrykklogging – registrer alt du skriver
• Skjermbilde – ta skjermbilder med jevne mellomrom
• Meldingsavlytting – les tekstmeldinger og e-poster
• Posisjonssporing – overvåk hvor enheten går
• Kamera og mikrofon – ta opp lyd og video

Spionprogrammer er overvåking. Det eneste spørsmålet er hvem som ser på og hvorfor.