En algoritme er en trinnvis prosedyre som garanterer en løsning på et bestemt problem hvis en slik finnes. Den er metodisk, begrenset og definert tydelig nok til at en datamaskin – eller et forsiktig menneske – kan følge den uten improvisasjon.

I kognitiv psykologi brukes begrepet i kontrast til heuristikker. En algoritme for å løse et anagram kan være å generere alle mulige omorganiseringer av bokstavene inntil ordet dukker opp; metoden er garantert, men treg. En heuristikk kan være å prøve vanlige prefikser og suffikser først; det er raskere, men kan mislykkes. Folk bruker sjelden rene algoritmer for hverdagsproblemer fordi søkeområdet ofte er for stort og tiden er begrenset.

Innen informatikk er algoritmer kjernen i programmering. Sortering, søking, stifinning og kryptering er alle avhengige av nøye utformede prosedyrer hvis effektivitet kan analyseres matematisk. Den samme formelle ånden har kommet inn i psykologien gjennom beregningsmodeller for persepsjon, hukommelse og beslutningstaking.

Når en prosess beskrives som algoritmisk, hevdes det at hvert trinn er spesifisert, og at resultatet, gitt nok ressurser, er sikret.